Hva er et regnskap? De aller fleste nordmenn kan nok gi et ok svar på nettopp dette spørsmålet. En oversikt over økonomien vil nok være det mest naturlige svaret som kommer frem. Selv om det ikke nødvendigvis er feil, så utelater dette svaret naturligvis en hel del av hva et regnskap er. Dette er en veldig forenklet forklaring som ser bort i fra komplekse begreper og vinklinger.

Et regnskap er for eksempel ganske mer kompleks enn bare inntekter og utgifter. Til syvende og sist er dette kjernen i regnskapet, ja, men det utelater en rekke viktige elementer. For eksempel kommer norske lover med en rekke forskjellige krav til hvordan regnskapet skal settes opp, og nøyaktig hvordan inntekter og utgifter skal føres inn i dette regnskapet.

Det finnes dessuten elementer slik som lønnskjøring og MVA-regnskap, som mange regner med at er utenfor regnskapet. Selv om disse på mange måter opererer som separate regnskap i seg selv, så involveres de før eller siden i hovedregnskapet. Det kan virke som en omfattende oppgave å bite over all denne informasjonen, men vi skal i denne artikkelen forsøke å hjelpe deg.

For hva er et regnskap egentlig? Vi skal se på de grunnleggende aspektene i regnskapet, og muligens kan det hende at du faktisk synes dette er ganske så spennende etter hvert.

Forskjellige typer regnskap

Mange tenker helt sikkert umiddelbart på årsregnskap når de hører ordet regnskap. Det er jo tross alt dette en jobber med gjennom året, og en ser ikke mye til de andre typene regnskap. For disse finnes uten tvil. Nedenfor skal vi gå gjennom forskjellige typer regnskap som føres av alle bedrifter.

Årsregnskap

Det er ikke til å komme utenom ditt årsregnskap. Når de fleste spørres hva et regnskap er, så kommer tankene raskt over på årsregnskap. Dette er rett og slett en oversikt over bedriftens inntekter og utgifter i løpet av et regnskapsår. For øvrig sier loven at et regnskapsår som hovedregel skal samsvare med et kalenderår, men her finnes det noen avvik.

Kort forklart sier en at et årsregnskap altså er en oversikt over inntekter og utgifter. Her inngår fakturaer og bilag, MVA-oppgaver, og lønnskjøring blant annet. Dette er rett og slett en komplett oversikt over bedriftens økonomi i løpet av et helt år. Dermed er årsregnskap et fint styringsverktøy, godt for rapportering til staten, og perfekt å se på for investorer.

Går en derimot dypere inn i materien, så sier regnskapsloven at årsregnskap skal inneholde fire forskjellige elementer. Disse 4 elementene vil vi gå gjennom, og disse er altså under årsregnskap, som enkelt forklart kan kalles hovedregnskapet. De 4 elementene er resultatregnskap, kontantstrømoppstilling, balanse, og noteopplysninger.

Resultatregnskap

Resultatregnskap referer til resultatet bedriften har hatt i løpet av et regnskapsår. Dette dreier seg altså om inntekter og utgifter bedriften har hatt, og hvorvidt de har gått i overskudd eller underskudd i løpet av et regnskapsår. Regnestykket i seg selv fremkommer ganske så enkelt, men det involverer ganske mye mer enn hva en tenker på med det første.

Inntekter er for eksempel ikke begrenset salgs- og driftsinntekter, mens utgifter ikke bare er knyttet til åpenbare ting som lønn og husleie. En utgift mange ikke tenker over er for eksempel nedskrivning, der en får ført inn i regnskapet at for eksempel en maskin mister verdi med årene. Dette ses altså på som en indirekte utgift, da maskinen i praksis kun kostet bedriften ved det initielle kjøpet.

Når de ovennevnte postene er ført i resultatregnskapet, så vil en ha fastsatt det som kalles driftsresultat. Regnestykket ender derimot på ingen måte her. Videre skal en nemlig føre inntekter slik som renter og verdiendringer for aksjer som bedriften eller konsernet potensielt har i andre bedrifter.

Dermed har en fastsatt det som nå kalles ordinært resultat før skattekostnad. Ikke overraskende fører en da altså skatt etter dette. En skal også føre ekstraordinære poster, hvis en har noen, etter at ordinært resultat før skattekostnad er fastsatt. Så snart alle disse postene er ført, så har en endelig altså fått sitt årsresultat. Dette er det komplette bildet av hva bedriften tjente eller tapte.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstilling er en oversikt over hvor god kontantstrømmen til en bedrift er. Dette begrepet handler rett og slett om hvor mye penger en bedrift regelmessig har til å dekke forskjellige kostnader. I det store og det hele, så handler kontantstrømoppstilling om å avgjøre hvor god likviditet en bedrift har.

Dette er veldig viktige tall for investorer og andre interessenter. En kontantstrømoppstilling som viser dårlig likviditet, kan være et faresignal om at bedriften må gjøre en rekke endringer. Denne delen av regnskapet kan tross alt identifisere at en bedrift med et kjempegodt årsresultat ikke nødvendigvis har bra nok likviditet.

Balanse

Balanse refererer ofte til den summen som er på en konto. I form av et regnskap er det derimot noe mer komplisert enn som så. Et regnskap har to sider, noe vi skal se nærmere på senere, der disse sidene skal balansere. Eiendeler på den ene siden må være i balanse med gjeld og egenkapital på den andre siden. Dersom disse sidene ikke viser samme sum, så sier vi at de ikke er i balanse.

Det er egne retningslinjer i regnskapsloven for hvordan en skal føre regnskapet, slik at det til syvende og sist kommer i balanse. Enten en fører sitt regnskap i et regnskapssystem på egenhånd, eller får bistand fra en regnskapsfører, så er det viktig å føre alle transaksjoner på begge sider av regnskapet, da for å unngå den tidligere nevnte ubalansen.

Noteopplysninger

Noteopplysninger er ikke mer komplisert enn at disse kan kalles kommentarer. Poenget med kommentarer er at andre regnskapsførere, revisorer, og ikke minst staten, skal ha bedre forutsetninger for å kunne raskt sette seg inn i regnskapet. Noteopplysninger er på mange måter bare ment som en hjelp til utenforstående.

Her er det verdt å merke seg at kravene til små foretak er minimale, og ofte vil en ikke engang ha noen erfaring med dette med mindre en har drevet et stort selskap. De større selskapene har nemlig plikter i loven som retter seg mot å beskrive regnskapsprinsipper, markedsrisiko, samt detaljer knyttet til aksjonærer og deres beholdninger.

Dessuten er det også viktig å føre noteopplysninger for store transaksjoner, påløpt gjeld, uvanlig lønnsutbetaling, og andre ekstraordinære føringer. En god tommelfingerregel er at dersom transaksjonen er utenom det vanlige, og kanskje kan føre til spørsmålstegn, så bør en føre noteopplysninger ved siden av denne.

Viktige begreper som forklarer regnskap

Det finnes et utvalg av forskjellige begreper innenfor regnskap som mange nok kjenner til, men egentlig ikke helt vet hva er. For å få et enda nærmere innblikk i hva regnskap er, så skal vi ta en nærmere titt på noen av disse begrepene. Se nedenfor for en kort forklaring av noen av de viktigste begrepene for regnskap.

Kredit og debet

Kredit og debet er to begrep som ofte kastes rundt innen regnskap, uten at det virker som om det finnes noen kjempegod forklaring på disse. Forskjellen er dessverre selv tøff å komme frem til for studenter som har studert emnet på skolebenken i flere år, og det er fort gjort å blande her. Vi skal derimot prøve vårt beste på å forklare forskjellen.

I et regnskap sier en at debet er eiendelen til venstre, mens kredit er gjeld og egenkapital til høyre. Det er som tidligere nevnt viktig at disse sidene er i balanse, for ellers er noe galt med regnskapet. Her finnes det faktisk en ganske enkel huskeregel for å vite hvordan en skal holde balansen, så lenge en husker hvilke elementer som er på hvilken side.

På venstre side av din balanse, så skal en post debiteres når den øker. Da kan en se det som at når venstresiden øker, så skal venstresidens debet brukes. Minker posten derimot, så skal den krediteres. Altså, dersom venstresiden minker, så skal høyresidens kredit brukes. Går vi over på høyresiden av balansen, så gjelder det stikk motsatte av dette.

I praksis vil altså for eksempel et bedriftslån på 100,000 kr, som altså settes inn som eiendel, føre til at venstresiden øker. Da debiteres venstresiden av balansen. Samtidig vil din gjeld på høyresiden også øke, slik at denne siden da skal krediteres like mye. På denne måten opprettholder en balansen, og en vet til enhver tid at om det er ubalanse, så er noe blitt ført feil.

Dobbel bokføring

Vi har allerede diskutert balanse i et regnskap, og det er nettopp dette dobbel bokføring handler om. Dette har i nesten 1,000 år vært den globale standarden for hvordan en skal føre et regnskap for en bedrift. Poenget er altså som nevnt ovenfor å ha debet på venstresiden og kredit på høyresiden, slik at alt står i en balanse.

Selv om mange som nevnt sliter med begrepene debet og kredit, så gir dette en fantastisk oversikt over regnskapet. Dobbel bokføring gjør nemlig at en til enhver tid kan se forholdet mellom egenkapital og gjeld på høyre side, og eiendeler på venstre side. Dette gir deg en rekke nøkkeltall som er viktige for regnskapet.

Ikke bare får en sett hvorvidt regnskapet totalt sett er i balanse, men for hver enkelt transaksjon skal tross alt sluttresultatet være null. Når du låner 100,000 kr i banken, så vil dobbel bokføring tilsi at du fører dette både på debet og kredit, og sluttresultatet skal da alltid være 0. Hvis ikke, så har du enten ført for mye på debet eller kredit, og feilen er enkel å rette opp i.

Hva er et driftsregnskap?

De fleste som holder på med regnskap blander årsregnskap og driftsregnskap. Det er helt naturlig, da de to ofte er helt like. Et driftsregnskap er rett og slett bare et internt regnskap som en ikke trenger å dele med noen, men som oftest innleveres dette tross alt som et årsregnskap. Unntaket er når bedriften ikke er regnskapspliktig, slik som et enkeltmannsforetak med veldig lav omsetning.

Et driftsregnskap er uansett nyttig, da en kan bruke dette til å konstant følge den økonomiske utviklingen i bedriften. Har en et uryddig driftsregnskap, så kan gjetninger føre til potensielt seriøse problemer. For eksempel er det viktig å vite hvor mye en skylder i MVA, eller hvilke utgifter som vil dukke opp ellers neste måned. Gjetninger for inntekt er heller aldri bra.

Dessuten er også et driftsregnskap fint for aksjonærer og investorer. Selv om et revidert årsregnskap selvfølgelig er mer pålitelig, så går det tross alt ett helt år mellom hvert av disse regnskapene. En bedrift som har opplevd stor vekst vil neppe vise frem et regnskap som egentlig ikke viser denne økningen i omsetning på noen måte.

Sist, men ikke minst, så vil føring av et driftsregnskap være veldig lurt dersom du skal benytte deg av en regnskapsfører. Jo mer komplekst regnskapet blir, jo mer naivt er det å tro at en skal klare å føre hele regnskapet selv. Allikevel er det mye en kan gjøre på egenhånd, og det å føre et ryddig driftsregnskap kan for eksempel redusere timene en regnskapsfører bruker betraktelig.

Lær mer om regnskap

Regnskap er muligens ikke for alle, men det er en interessant disiplin når en lærer seg hva det egentlig er. Den forenklede forklaringen om at et regnskap bare er en oversikt over inntekter og utgifter er ikke helt passende, som en kan se gjennom denne artikkelen. Det er så utrolig mye mer som ligger i regnskap og de begrepene som omfatter dette.

Mange velger å sette ut regnskapet, og det med rette. Allikevel er det fortsatt en god ide å lære seg mer om regnskap, da dette er en essensiell del av driften. Spesielt et driftsregnskap, uansett hvor amatørmessig det er satt opp, kan være til stor hjelp for å styre budsjetter, samt få en rask oversikt over kontantstrøm og likviditet.

De sentrale begrepene og elementene rundt et regnskap er sett over ett veldig viktige. Enten en er bedriftseier, aksjonær, investor, eller naturligvis staten, så er regnskapet essensielt.

FAQs – Ofte stilte spørsmål

Hva er et regnskap?

Et regnskap viser den økonomiske situasjonen til et selskap, ved dokumentasjon av selskapets eiendeler, gjeld, inntekter og utgifter. 

Regnskap er prosessen med å registrere, klassifisere og oppsummere finansielle transaksjoner internt i et selskap eller et foretak. 

Hva betyr regnskap?

Regnskap er prosessen med å registrere, klassifisere og oppsummere finansielle transaksjoner internt i et selskap eller et foretak. 

Hva er forskjellen på budsjett og regnskap?

Hovedforskjellen mellom budsjett og regnskap er at budsjett er et økonomisk planleggingsverktøy som hjelper organisasjoner med å spore inntekter og utgifter, mens regnskap er en prosess for å registrere, klassifisere og oppsummere økonomiske transaksjoner for å gi informasjon til beslutningstakere.

Hvor lenge må man oppbevare regnskap?

Primærdokumentasjon skal som regel bevares i 5 år, mens sekundærdokumentasjon er 3,5 år. 

Hvorfor må regnskap periodiseres?

Formålet med periodisering av regnskapet er at det økonomiske bildet av virksomheten blir mest mulig oversiktlig. 

Hva er formålet med å føre regnskap?

Formålet med med et regnskap er å kartlegge selskapets eiendeler, gjeld og egenkapital gjennom bestemte tidsperioder. 

Hva skal et regnskap inneholde?

Et regnskap skal inneholde en oversikt over selskapets eiendeler, gjeld, egenkapital og finansielle transaksjoner gjennomført gjennom ulike perioder.